I dag har jeg stemt.

For å være ærlig har jeg ikke lest alle programmer like nøye, ikke har jeg fulgt intenst med på alle valgdebatter heller. Jeg har basert mitt valg på følelsen av at VERDEN er på vei i helt feil retning, og hvis vi ikke snur nå så er det for sent…

Som historielærer er det spørsmålet jeg fått flest ganger:

”Hvordan kunne Hitler komme til makta, hvorfor var det ikke ingen som stoppa han?”

Man blir som regel et fullstendig svar skyldig, men de vanlige forklaringene som misnøye, en verdensøkonomi i vansker og økende nasjonalisme er det man tyr til. Så er vi her i 2017, Trump sitter som president i den falmende supermakta USA og brøler ”fake news” når noen er kritiske til det han driver med. Man har visst glemt at det er det media skal i sin rolle som den fjerde statsmakt.

Nå er dette riktignok et valg i Norge, men vi er ikke et land upåvirket av det som skjer i resten av verden, naturlig nok.  Knappe to uker etter Trumps seier oppstår partiet Alliansen her hjemme.

Jeg kan ikke annet enn si at jeg er fryktelig skremt over utviklinga som skjer i samfunnet vårt; at rene rasistiske kommentarer florerer i det offentlige rom.  Hadde noen sagt til meg for bare 5 år siden, at et kommentarfelt ville måtte stenge fordi en kvinnelig blogger/artist danser med en farget motspiller, hadde jeg ikke trodd det, jeg ville sagt: ”Nei, det der, det hører apartheidtiden til.” Så feil kan man ta. Så da jeg stemte i dag, stemte jeg for et parti som ser MANGFOLD i samfunnet som en fordel, ikke en trussel.

Jeg vil ha et samfunn og en verden hvor MANGFOLDET i naturen står i høysetet.  Mellom 150 og 200 arter forsvinner hver dag på verdensbasis.  Tap av planter, dyr og økosystemer er noen av de største miljøproblemene vi har. Vi har et hav som snart har flere tonn plast enn fisk. Og den negative påvirkningen skjer i et stadig økende tempo. Vi må ta innover oss at veksten ikke bare kan fortsette, vi må ta innover oss at vi må bremse forbruket, vi må ta innover oss at ”det grønne skiftet” må skje nå. Da jeg stemte i dag, stemte jeg for et parti som har den beste miljøpolitikken.

Så da jeg stemte i dag stemte jeg SV.

– Hanne Arnrup-Øien, kommunestyrerepresentant Lebesby SV

P.S. SV er best i test i miljø-, solidaritets- og kvinnebevegelser!

Laksefarsen i Lebesby – del X av X

, ,

Lebesby Ap prøver atter en gang å bli kvitt det brysomme byggeforbudet i kystsonen som de innførte som valgflesk i 2015.

Salmar-saken skal igjen opp i Lebesby kommunestyre den 19. juni. Ap-ledelsen er pådriver, men saken er lettere kamuflert gjennom et forslag fra Høyre om å oppheve byggeforbudet med en usammenhengende begrunnelse om at det gir SalMar monopol på oppdrett i kommunen og hindrer andre aktører fra å etablere seg.

Sannheten er beviselig motsatt, og det er ikke noen tvil om at det er SalMars ekspansjonsønsker som er kjernen i forslaget. Ingen har mer å tjene på forbudets oppheving enn SalMar.

Godt hjulpet av rådhuset bruker Ap alle triks for å gjennomføre blåblå politikk.

Det har kanskje blitt en slags folkevisdom at Ap ofte driver Høyre-politikk med avrundede kanter, men fremgangsmåten i SalMar-sakene så langt har vært en oppsiktsvekkende demonstrasjon i kynisme, selvbedrag og forakt for lokaldemokratiske prinsipper.

Hittil har rådhuset – som i høy grad er vevd sammen med Ap – prøvd å unnta SalMar-sakene fra ordinær saksbehandling og klageadgang ved hver korsvei, og hver gang har kommunen blitt irettesatt av Fylkesmannen. Og nå prøver de igjen i saksframlegget til kommende mandag:

”En oppheving av forbudet er etter kommunens vurdering å likestille med at forbudets varighet er utløpt, altså kan det ikke betraktes som et enkeltvedtak etter forvaltningsloven med den saksbehandling et enkeltvedtak krever.”

PartiprogramKommunens såkalte vurdering er juridisk tøv av samme type som Fylkesmannen gjentatte ganger har kritisert, men så lenge straffen ikke er mer enn refs fra staten så fortsetter man. Denne kombinasjonen av bevisst kunnskapsløshet og arroganse er ødeleggende for tilliten til den lokale forvaltningen og lokaldemokratiet.

Men mange har klaget likevel – og resultatet har blitt at byggeforbudet fortsatt står, utelukkende på grunn av stor innsats fra folk og partier som blant annet mener at Ap skal holde sine valgløfter og at det er uansvarlig å gi bort fellesressurser uten nevneverdig kompensasjon.

Ap-ledelsen på sin side er såpass bundet opp i SalMar at man har nylig har innført partipisk for å prøve å få sine utbrytere tilbake i leddet. Siden partiet har vært splittet på midten i oppdrettspørsmålene kan det bli et interessant spetakkel.

Merkverdig nok vedtok Ap i sitt eget partiprogram i 2015 – etter at byggeforbudet ble innført – at kystsoneplanen skulle styre utviklingen i oppdrett, ikke motsatt.

Saken er allerede avgjort

Byggeforbudet skal stå frem til ny kystsoneplan er klar. Det kan gjøres unntak for tiltak/bygg som ikke kompliserer planarbeidet.

Ovenstående er vedtatt av kommunestyret totalt 3 ganger: ved innføring av forbudet, ved å vedta et planprogram som fastslår at forbudet gjelder til planen er klar, og ved ikke å gi samtykke til et tiltak som åpenbart ville komplisere planleggingen (SalMar-saken del 1).

I siste runde ble det altså vedtatt ikke å gjøre unntak fra forbudet. Hvis man i neste runde helt plutselig opphever forbudet – som er et mer radikalt og motsatt vedtak – vil dette være såkalt vilkårlig forvaltning, også kjent som maktmisbruk.

FFK har allerede uttalt at denne type manøvrering skaper stor uforutsigbarhet for andre aktører, i tillegg til at det rett og slett er useriøst – SalMars påtrykk er nå så bredt kjent at kommunen vil fremstå som ryggradsløs hvis man brått snur uten at noen nye momenter er kommet frem.

Hvorfor skal saken behandles igjen?

Hvem vet.

SalMar skaper arbeidsplasser – men de skaper langt færre arbeidsplasser enn deres omsetning og overskudd skulle tilsi, samtidig som de påfører miljøet, lokalsamfunnet og andre næringer belastninger som de ikke kompenserer for.

ALLE andre private næringer i Lebesby kommune skaper flere arbeidsplasser per krone enn oppdrettsnæringen.

Paradokset er at maktpartiet Ap, som ellers er langsiktige og drevne forhandlere, fremstår som naive og irrasjonelle når de forhandler med parter som er sterkere enn dem selv.

Det siste eksempelet på dette er SalMars forslag til et SalMar-fond, som skal få selskapet til å se litt bedre ut ved å tilby ca 2 promille av sitt samlede årlige overskudd fra sin aktivitet i kommunen tilbake gjennom et fond det kan søkes midler fra. Altså, man henter ut 80-100 millioner og tilbyr to hundre tusen tilbake. Etter søknad.

Det er en ekstremt billig måte å kjøpe goodwill av en kommune som har et årlig budsjett sammenlignbart med den profitt SalMar tar ut av samme kommune hvert år.

Siden behandlingen av fondssaken også sammenfaller med behandlingen av forbudssaken kunne man ellers begynne å mistenke korrupsjon. Problemet er bare at bestikkelsen er så latterlig liten at en seriøs part aldri ville ha vurdert den.

Derfor oppfordrer Lebesby SV kommunestyret til å avvise saken om oppheving av tiltaksforbudet i Lebesby kommune frem til ny kystsoneplan er klar.