Lebesby Høyre har den 17. mars 2017 sendt et forslag (pdf) til formannskapet/kommunestyret om å oppheve bygge- og deleforbudet (tiltaksforbudet) i kystsonen, med påstand om at forbudet er til hinder for utvikling av maritim virksomhet og at det i realiteten gir SalMar et monopol på oppdrett.
Selv om forslaget inneholder grove faktafeil (bl. a. er det fortsatt fullt mulig å samtykke til tiltak tross forbudet) er det ikke så overraskende at Lebesby Høyre kommer med et slikt forslag.
Høyre har tross alt en lang tradisjon for å gi bort fellesskapets verdier til kapitalen, og det er liten tvil om at det virkelige motivet er å få behandlet SalMars søknader på ny (se lengst ned).
Det tragikomiske er kommunens håndtering av forslaget.
Forsøk på snikoppheving via planutvalget – som ikke har myndighet
Istedenfor å sende forslaget til formannskapet eller kommunestyret, er forslaget sendt til behandling i utvalg for plan-, teknisk og miljø den 2. mai 2017. Dette til tross for at utvalget bl. a. etter kommunens delegasjonsreglement (pdf) ikke har myndighet til å behandle forslaget, som faller under plan- og bygningslovens §13.
I rådmannens saksframlegg (pdf) legges forslaget frem uten innstilling, men det skisseres tre ulike alternativer: bevare forbudet, delvis oppheve forbudet eller oppheve forbudet fullstendig. Ut ifra saksframlegget fremstår det som om kommunen mener at planutvalget kan vedta å oppheve eller endre forbudet, noe det altså ikke kan.
Både tiltaksforbudet og evt. samtykker må behandles av kommunestyret. FFK har dessuten uttalt at når man vel har vedtatt et forbud bør det ligge frem til det utløper (enten når planprosessen forbudet skal beskytte er avsluttet, eller etter 4 år). Noe annet gir lite forutberegnelighet for andre aktører, og spesielt når påtrykk fra én aktør foreligger.
OPPDATERING: Ordfører har opplyst om at saken er sendt planutvalget ihht. delegasjonsreglement og skal deretter behandles i kommunestyret. Men saken hører ifølge delegasjonsreglementet ikke hjemme hos utvalget. Og det forklarer ikke hvorfor saksframlegget prøver å unnta saken fra ordinær saksbehandling og klageadgang, se neste avsnitt.
Ytterligere forsøk på å omgå regelverket
Siste avsnitt i saksframlegget er spesielt betenkelig:
«En oppheving av forbudet er etter kommunens vurdering å likestille med at forbudets varighet er utløpt, altså kan det ikke betraktes som et enkeltvedtak etter forvaltningsloven med den saksbehandling et enkeltvedtak krever. Eventuelle søknader om bygge- eller delingstillatelser som er innkommet i perioden med forbud skal etter opphevelsen tas opp til behandling, jfr. Pbl § 13-2»
Dette er et nytt forsøk på å omgå reglene ved å påstå at saken ikke gjelder et enkeltvedtak (forvaltningsvedtak) og dermed unngå både krav til saksbehandling og klagemulighet.
Kommunen vet allerede bedre
Sist kommunen prøvde seg på dette var under SalMar-saken, da man påsto at samtykket til nye lokaliteter ikke var et forvaltningsvedtak og derfor ikke kunne påklages. Dette ble kontant avvist av Fylkesmannen, og som kjent ble resultatet til slutt at vedtaket ble opphevet.
Siden et samtykke under et tiltaksforbud er et forvaltningsvedtak, så er i alle tilfeller det å oppheve samme tiltaksforbud et forvaltningsvedtak.
Kommunen har heller ikke noen som helst grunnlag for å påstå at en «oppheving er å likestille med at forbudets varighet er utløpt». Denne konklusjonen er basert på fri fantasi. Det eneste som kan «likestilles» med utløp er når ny kystsoneplan er ferdig vedtatt av kommunestyret.
Driver Lebesby kommune med seriøs forvaltning?
Det er rystende at kommunen gjennom bruk av feil instans og hemningsløs amatørjuss prøver å få omgjort Lebesby kommunestyres mest betente sak i nyere tid.
Kommunens manøvrering i saken, spesielt etter at man allerede har blitt irettesatt av Fylkesmannen, vitner om arroganse og forakt for lokaldemokratiet og nærmest inviterer til nye lovlighetsklager.
Det finnes en veldig enkel måte for Lebesby kommune å unngå flere av sistnevnte. Man trenger bare å slutte å bruke uredelig taktikk for å omgå regelverket.
Siste setning i saksframlegget minner oss på at søknader som er kommet inn under forbudstiden skal behandles på ny da forbudet utløper. Det vil si at hvis forbudet oppheves før ny kystsoneplan er vedtatt, kan man tildele nye og permanente oppdrettslokaliteter uten hensyn til planprosessen – og det var nettopp denne problemstillingen som var selve grunnlaget for forbudet. Påminnelsen underbygger bare mistanken om at kommunens reelle motiv er å imøtekomme SalMar til enhver pris.
Men prisen – både i kroner, fjordhelse og tillit til lokaldemokratiet – betales dessverre av fellesskapet.