SalMar-saken kort forklart

Saken om SalMars søknad om unntak fra byggeforbudet i kystsonen dreier seg ikke om at motstanderne er mot arbeidsplasser eller oppdrett generelt.

Det handler om å ikke gi et selskap med «bruk og kast»-holdning til våre fjorder frie tøyler til å flytte inn i nye lokaliteter når de gamle er oppbrukt.

Hvorfor det er slik blir forklart – og dokumentert – nedenfor.

Panikk etter tvangsbrakklegging av lokaliteten Mårøyfjord og dårlig tilstand ved Eidemolla

Den umiddelbare årsaken til SalMars søknad om samtykke tross tiltaksforbudet i kystsonen var at Fiskeridirektoratet i april 2016 sendte forhåndsvarsel om pålagt brakklegging av lokaliteten Mårøyfjord (pdf) med begrunnelse i uakseptabel miljøtilstand.

Derfor søkte SalMar den 20. mai 2016 kommunen om dispensasjon fra forbudet («samtykke») for å kunne opprette et nytt anlegg på 3.600 tonn laks ved Skjellvika (utenfor Kifjordneset) og ytterligere 1.800 tonn laks ved lokaliteten Øyra (Nordmannspynten). Dette ved å overføre MTB (maksimal tillatt biomasse) fra lokalitetene Mårøyfjord og Eidemolla.

Det som ikke har kommet frem i den prosessen er at MOM-B (utvidet miljøundersøkelse) allerede 23. september 2014 viste tilstand 4 ved Mårøyfjord-anlegget. Tilstand 4 er dårligst mulig og betegnes som uakseptabel miljøtilstand i driftsforskriften.

Lokaliteten Eidemolla var kun i drift i 4 måneder før den også ble tildelt tilstand 4 i MOM-B i 2014.

SalMar unnlot å sende ytterligere miljøundersøkelser til Fiskeridirektoratet

SalMar sendte ikke inn ytterligere 6 miljøundersøkelser fra Mårøyfjord til Fiskeridirektoratet i etterkant av MOM-B i 2014. Det eneste som ble sendt var en MOM-C undersøkelse fra 2015 som viste god tilstand utenfor anleggets nærsone og påsto at dette viste at tilstandskriteriene var oppfylt. Det var ikke godt nok for Fiskeridirektoratet.

Dette resulterte i at:

Hastverk og trusler

Bakgrunnen for hastesøknad om fritak fra forbudet og stort press på kommunestyret fra SalMar er altså selskapets egne sviktende rutiner og uforsvarlig miljøtilstand ved to av anleggene over flere års tid.

Etter at det ble registrert protester mot søknaden sendte SalMar brev til kommunestyret med «ytterligere opplysninger», som i praksis besto av trusler om driftsreduksjon og nedleggelse av arbeidsplasser.

Hvorfor innførte kommunen bygge- og delingsforbud (tiltaksforbud) i kystsonen?

Fordi at man innså at man hadde bommet grovt i nåværende kystsoneplan.

I planen fra 2008 er nesten hele kystsonen flerbruksområde, med noen områder som uttrykkelig er satt av til oppdrett.

Problemet er at kommunen trodde at oppdrett ikke var automatisk tillatt i flerbruksområder, når det juridisk sett viste seg å være det. Så når kommunen søkte dispensasjon fra sin egen plan for å gi tillatelse til SalMars lokalitet på Hovdenakken i 2013, kom fylkesmannen i Troms (da fylkesmannen i Finnmark avslo og ble inhabil) frem til at det ikke var nødvendig med dispensasjon da planen allerede tillot oppdrett i flerbruksområdene.

Kommunen var altså ikke selv klar over at man hadde åpnet hele kystsonen for oppdrett.

Når man nå forsto dette, og protestene begynte å tilta i forkant av valgkampen i 2015, lovte Ap å innføre bygge- og delingsforbud for å stoppe nye lokaliteter frem til ny kystsoneplan var ferdig. Det ble gjort i juni 2015.

Men mindre enn ett år senere ville kommunen altså gjøre forbudet virkningsløst ved å gi samtykke til nye lokaliteter til SalMar etter at de hadde – bokstavelig talt – driti seg ut av de gamle.

Arbeidsplasser, arbeidsplasser, arbeidsplasser

Verken SV eller andre partier tar lett på betydningen av lokale arbeidsplasser. Men det finnes alvorlige problemer i argumentasjonen til dem som påstår at motstandere av frikort til SalMar er «imot arbeidsplasser».

  • Før det første blir argumentet om arbeidsplasser brukt av SalMar som trumfkort for å få gjennomslag for sine ønsker basert på sin egen kortsiktige agenda, og for å bøte på sin egen mangel på planlegging og respekt for offentlige miljøkrav.
  • For det andre så vil – med dagens strategi – ALLE SalMars arbeidsplasser forsvinne fra kommunen etter hvert som lokalitetene blir brukt opp, tvangsbrakklagt eller erstattet med ny teknologi langt ute til havs. SalMar har uttalt at lukkede anlegg ikke er en prioritet for dem, uten satser heller på havmerder.
  • For det tredje hører man lite om hensynet til arbeidsplassene til de som arbeider innen kystfisket og mottakene, og som påverkes direkte av miljøforringelse av fiskefelt og gyteplasser.
  • For det fjerde viser tallene at SalMar utsetter Lebesby kommune og Laksefjorden for en enorm og totalt uproporsjonal miljøbelastning ved at nesten halvparten av selskapets tillatte MTB i hele Finnmark er konsentrert i et lite område i Lebesby kommune. Hvor mange arbeidsplasser det er «verdt» blir vanskelig å tallfeste.

Enorm belastning i Laksefjorden og Lebesby kommune sammenlignet med andre kommuner

Kartet nedenfor er laget med grunnlag i tall fra offentlige myndigheter via BarentsWatch samt befolkningstall fra SSB.

SalMar kart

Ingen andre kommuner i Finnmark eller Troms tilbyr SalMar like mye laks i merdene som Lebesby.

Omtrent 20% av alle de tonn biomasse SalMar Nord AS totalt har tillatelser for i Troms og Finnmark er lagt til Lebesby kommune. Hele 45% – 20.025 av 44.625 tonn – av tillatelsene i Finnmark finnes her, I ÉN FJORD!

Spesielt lokaliteten Øyra blir utsatt for høy belastning ved at den blir slått sammen med en ny lokalitet som gir totalt 5.400 tonn biomasse i et konsentrert område – rett i nærheten av Mårøyfjord som allerede er brakklagt.

SalMar Nord AS henter ut minst rundt 100 millioner årlig i rent overskudd fra sin virksomhet i Lebesby kommune. Det minste man kan kreve er forsvarlig drift og langsiktig planlegging, ikke hastetiltak og trusler etter at lokaliteter blir stanset etter myndighetstvang.

Tallene viser dessuten at SalMars strategi er å plassere ut mest fisk i kommuner med små innbyggertall og sårbar økonomi. Lebesby har 15 tonn SalMar-biomasse per innbygger. Den eneste som kommer i nærheten er Nesseby med 14,6. Berg, Tranøy og Dyrøy i Troms har også høy biomasse både totalt og i forhold til folketall. Gjennomsnittet for kommuner i Troms og Finnmark er 0,8 tonn per innbygger.

Uansett – Lebesby er SalMar-kommune #1 i nord med 20.025 tonn tillatt biomasse, og høyest geografiske konsentrasjon av anlegg. Er det rart at noen reagerer?

Ansatte i SalMar må være klar over at de har en arbeidsgiver med frynsete miljørykte og en tilsynelatende kortsiktig agenda. Det er en prioritet for Lebesby SV å tilrettelegge for langsiktig vekst med seriøse oppdrettsaktører i størst mulig harmoni med øvrige næringer.

Å plassere ansvaret hvor det hører hjemme

Det er SalMar som skal kritiseres for uforsvarlig utnyttelse av fjordene Lebesby kommune, sammen med politikerne som har latt dette skje enten uvitende eller med åpne øyne. De som protesterer mot ren rovdrift fortjener ikke kritikk for berettiget motstand, eller anklager om å ville ta jobben fra noen.

Politikerne har et grunnlovsfestet ansvar for å ta hensyn til miljøet under utøvelse av sin myndighet. De har også et ansvar for å sikre langsiktige arbeidsplasser og å ta hensyn til et mangfold av næringer og innbyggergrupper. Det mener vi ikke er gjort i håndteringen av oppdrettsnæringens vekst.

Derfor oppfordrer vi politikerne den 7. februar til å ikke gjøre unntak fra tiltaksforbudet frem til ny kystsoneplan er vedtatt – slik man bestemte i juni 2015.

Eller var det bare valgflesk?

Hvordan oppdrett kunne utføres i Lebesby kommune (og resten av Norge)

Kjære akvakulturelle,

Dere er velkommen til å etablere oppdrettsanlegg i Lebesby kommune. Dere er også velkommen til å tjene massevis av penger!

Men siden det er vi som eier, bruker og bor i fjordområdene, må vi stille følgende krav til dere:

1) Dere skal ikke ødelegge fiskefeltene.

2) Dere skal betale for bruk av området, siden dere bruker det til å tjene (mye) penger. Det virker rimelig at beløpet er knyttet til tillatt MTB (maksimalt tillatt biomasse), og ikke til regnskapstall som kan manipuleres eller trylles vekk av dyktige regnskapsførere og selskapsstrukturrådgivere.

Et vederlag på f. eks. kr. 1.000,- per tonn tillatt biomasse per år forefaller være høyst rimelig. Det er 1 krone per kilo.

3) Dere skal bruke lukkede merder eller andre teknologier som muliggjør selvrensing istedenfor å drepe alt liv innen en stor radius under anleggene.

4) Hvis ikke ovenstående punkt tilfredsstilles, økes vederlaget til kr. 10.000,- per tonn MTB. Det koster å rydde opp. Det vanlige er at man rydder opp etter seg selv, men hvis man ikke gidder å gjøre det, betaler man noen for jobben.

5) Dere skal respektere kystsoneplanen og holde dere til områder som allerede er satt av til oppdrett. Det er en grunn til dette – kystsonen er allerede kartlagt mht. egnethet for oppdrett, og deres egen industri har vært med i prosessen. Å pepre flerbrukssonen med oppdrettslokaliteter er akkurat det som har startet konfliktene.

Mvh

Lebesby SV

Habilitetsklagen – hele vedtaket fra fylkesmannen

Fylkesmannens vurdering og vedtak om inhabilitet i SalMar-saken kan lastes ned her (pdf).

Ett avsnitt i vedtaket er spesielt verdt å nevne:

«Ut fra hensynet til allmennhetens tillit til forvaltningen, vurderer vi SalMar AS’ brev som et tungtveiende argument for inhabilitet.»

Mårøy vel sin klage er også behandlet i vedtaket. Selv om fylkesmannen har kommet frem til at fritak fra tiltaksforbudet ligger innenfor kommunens skjønn, påpekes det:

«I sitt svar på anførselen viser kommunen til at den ikke anser oppfølgingen av miljøtilstanden ved lokaliteten Øyra, for å være innenfor sitt ansvarsområde. Selv om oppfølgingen av miljøtilstanden ved lokaliteten Øyra ikke inngår i kommunens primære ansvarsområde, påpeker Fylkesmannen at kommunen plikter å ta hensyn til miljøet ved utøvelsen av sin myndighet, herunder utøvingen av diskresjonær myndighet (skjønn). Dette følger av Grunnloven § 112 tredje avsnitt. Unnlatelse av dette vil kunne innebære brudd på forsvarlighetsprinsippet.»

Lebesby SV reagerer på at kommunen ikke anser at oppfølging og vern av fjordmiljøet er en del av sine oppgaver.

Habilitetsklagen i SalMar-saken tas til følge

oyra

Øyra-lokaliteten utenfor Mårøya, som SalMar vil utvide med ytterligere 800 x 100 meter/1800 tonn MTB (Nordmannspynten) sammen med ny lokalitet ved Skjellvika (3600 tonn MTB). Foto: Daniel A. Øien

I dagens kommunestyremøte orienterte rådmannen om at Fylkesmannen tok til følge habilitetsklagen på kommunens vedtak i sak 21/16 om å gi tillatelse til nye oppdrettslokaliteter i Laksefjorden på tross av tiltaksforbudet i kystsonen. Klagen var fremmet av representanter fra SV, MDG og Ap.

Fylkesmannens vedtak kan lastes ned her (pdf)

Undertegnede (som har utformet klagen) og representantene som har signert er selvsagt glade for at Fylkesmannen har sendt saken tilbake til kommunestyret. Det betyr at det blir ny behandling i kommunestyremøtet i februar 2017.

Vi vil oppfordre alle som er interessert i forsvarlig og godt planlagt havbruk om å snakke med sine politikere og be dem si nei til unntak fra tiltaksforbudet frem til ny kystsoneplan er på plass. Dette gjelder spesielt fiskarlaget, som har en tungtveiende stemme i slike saker.

Det er på kommunalt nivå som oppdrettslokaliteter kan stoppes – når de vel er godkjent av kommunen, går de i praksis alltid igjennom i høyere instanser uansett innsigelser. Det er nå eller aldri!

Med miljøvennlig hilsen

Daniel Arnrup-Øien
Leder, Lebesby SV

Møte med SalMar

I går hadde Lebesby SV møte med SalMar.

Det viser seg at SalMar igangsatte planlegging/intern utredning av de to omsøkte lokalitetene denne vinteren, dvs. ETTER at tiltaksforbudet i kystsonen ble innført.

SalMar har altså fra første stund regnet med at bygge- og delingsforbudet ville dispenseres fra/oppheves, selv for lokaliteter i flerbruksområdene. Det er nettopp disse som er omstridt og som førte til at bygge- og delingsforbudet ble innført.

Dette, samt at de heller ikke har utredet alternative lokaliteter i områder som faktisk er satt av til oppdrett i kystsoneplanen, vitner om at SalMar tar det som den største selvfølge at kommunen føyer seg etter deres ønsker.

Det er også et prima eksempel på at kystsoneplanens retningslinjer ikke behøver tillegges noen vekt. Skal den ha noen effekt må den innholde juridisk bindende bestemmelser.

At hastverket med å få på plass nye lokaliteter dessuten skyldes SalMars egen manglende planlegging, understreker bare ovenstående.

Lebesby SV oppfordrer derfor fortsatt kommunestyret om å avslå SalMars søknad om dispensasjon fra tiltaksforbudet.

Vern om flerbrukssonen

Vedr. søknad fra SalMar om dispensasjon fra bygge- og delingsforbudet i Lebesby kommune

Bakgrunn

SalMar har søkt om dispensasjon fra bygge- og delingsforbudet (tiltaksforbudet) i sjø for to lokaliteter som begge ligger i flerbruksområder i gjeldende kystsoneplan. Søknaden ble avslått i formannskapet.

SalMars argumentasjon i brev til kommunestyret etter avslaget kan oppsummeres som følger:

«Hvis vi ikke får bygge akkurat der vi vil, må vi redusere produksjonen og flytte arbeidsplasser ut av kommunen.»

Lebesby SV vil understreke at tiltaksforbudet ble innført nettopp for å hindre etablering av nye akvakulturlokaliteter i flerbruksområder inntil ny kystsoneplan var på plass. Dette med hensyn til andre næringer (spesielt fiskeri), beboere og bebyggelse som ikke i tilstrekkelig grad er ivaretatt i gjeldende planbestemmelser.

Gjennom å søke dispensasjon for lokaliteter i flerbruksområder i motsetning til i områder allerede avsatt til akvakultur, og deretter i brevs form true med nedleggelser hvis dispensasjon ikke innvilges, viser SalMar en arrogant holdning til kommunens selvråderett og hensynet til andre næringer og beboere i områdene.

Dette gjelder spesielt de to omsøkte lokalitetene, som ligger i et område der det allerede er påvist konflikt mellom akvakultur og andre aktører, og som utgjør en vesentlig del av grunnlaget til at bygge- og delingsforbudet ble innført.

Lebesby SV vil understreke at å gi dispensasjon fra tiltaksforbudet i et flerbruksområde er presedensmessig likestilt med å oppheve forbudet. Det vil i så tilfelle bli klart at forbudet var rent valgflesk.

Forhold til planstrategien

Det bemerkes at formannskapet i samme møte som dispensasjonssøknaden ble avslått vedtok ny planstrategi for 2016-2019. I planstrategiens pkt. 5 omtales tiltaksforbudet som nødvendig grunnet foreldet planverk og at forbudet skal gjelde inntil ny kystsoneplan er vedtatt.

Planstrategien slår også fast at en stor utfordring er balansering av miljøhensyn, fiskeriinteresser og forventet vekst i oppdrettsnæringen. Planen sier også at det ikke er sannsynlig at det vil skje vekst i oppdrettsnæringen i sjø inntil ny plan er ferdig.

Kommunestyret kan altså ikke både innvilge en dispensasjon og samtidig vedta en planstrategi som sier at forbudet skal gjelde frem til ny plan uten å skape en selvmotsigelse.

Lebesby SV vil bemerke at næringsaktører med sterke interesser alltid vil kunne komme med trusler om nedleggelser, tap av arbeidsplasser og andre «katastrofale følger» for å underbygge sine krav. Hvis man gir etter for slike begrunnelser vil man aldri få på plass en helhetlig og balansert areal- eller kystsoneplan.

Lebesby SV mener derfor at den eneste riktige avgjørelsen er å avslå søknad om dispensasjon fra tiltaksforbudet.

Daniel Arnrup-Øien
Leder, Lebesby SV